Hvorfor bygges ikke nye hus med kjeller?
Mye tyder på at vi ikke lenger har behov for dem
Når du er på besøk i eldre hus vil du som regel legge merke til at de er bygget med kjeller, altså en hel etasje under bakkeplan. Besøker du derimot et nytt hus eller blar i en katalog fra en boligprodusent, vil du ganske raskt finne ut at de ikke har kjeller. Det nærmeste du kommer er typisk at hus som er bygget på skrånende tomter er har en delvis nedgravd førsteetasje. Hvorfor er kjeller helt ut, egentlig
Kjeller er noe vi ikke lenger trenger
Tidligere ble kjellere gjerne brukt til oppbevaring av matvarer, som vaskerom, til oppbevaring osv. I dag har vi maten i kjøleskap og fryseboks på kjøkkenet, vi lager lyse og trivelige vaskerom i nærheten av soverommene og vi bygger sportsboder, annekser og garasjer slik at vi kan oppbevare tingene våre nært der de skal bruke.
Slik sett er kjelleren på sett og vis overflødig. Tall fra Prognosesenteret viser dessuten at økt innslipp av dagslys er noe av det viktigste for norske boligeiere når de blir bedt om å vurdere kvaliteter de vil ha i sin neste bolig. Det betyr i praksis flere og større vinduer – noe som skal godt gjøres å få til i en kjeller. Dermed er det nok ikke så aktuelt å bygge kjeller for å bruke den som oppholdsrom heller.
Det blir dyrere
Å bygge en kjeller betyr mer arbeid og dermed større kostnader. For at du skal få en hel etasje under bakkeplan må det graves mye mer enn det er behov for når du bygger uten kjeller. Selve gravejobben blir altså mer kostbar i utgangspunktet. Skal du fjerne mer masse øker også sjansen for å møte på uforutsette hindringer. Det kan gjøre jobben enda dyrere. I tillegg får du økte utgifter til å transportere bort de utgravde massene.
Når byggingen setter i gang vil ekstra jobb og materialer til forskaling og støping av vegger også bidra til å øke kostnadene. Både gravingen og konstruksjonen av kjelleren gjør dessuten at byggeprosessen tar lenger tid.
I sum er det på altså ikke sikkert at nytten ved å bygge en kjeller overstiger kostnadene du må ta for å gjøre det.
Risikokonstruksjon og rømningsveier
Selv om vi har kommet langt i å håndtere fuktproblematikk og drenering rundt kjellere, er det heller ikke til å komme unna at etasjer under bakkeplan er mer risikable enn konstruksjoner over bakkeplan. Gjøres arbeidet riktig trenger du ikke bekymre deg nevneverdig, men over tid vil du måtte påregne å skifte ut drensledninger og isolasjon. Det kan godt være flere tiår til det blir nødvendig, men i et livsløpsperspektiv betyr det uansett økte vedlikeholdskostnader.
Ser vi det i et sikkerhetsperspektiv, er det også mer mer krevende å etablere rømningsveier fra en kjeller. I tillegg til å kunne rømme via trappen til første etasje må du også ha en rømningsvei til det fri i selve kjelleren. Enten ved å sette inn en dør i kjellerveggen og lage trapp opp til bakkeplan eller bruke et godkjent rømningsvindu på minimum 0,5 meter bredde og 0,6 meter høyde. Et rømningsvindu er den rimeligste løsningen, men også vanskeligst å komme seg ut gjennom.
